En dag i NRK

Klassen min var på vei til Oslo for å besøke opplevelsessenteret til NRK og senere for å se på talkshowet «Lindmo». Jeg var dessverre ikke med. Dagene etter hørte jeg mange positive kommentarer om ekskursjonen, men også at de siste timene var temmelig kjedelige på «Lindmo».

Isteden for at jeg skal skrive om en tur jeg ikke har jeg vært på velger jeg dele noen andre opplevelser jeg har hatt. For noen år tilbake fikk jeg muligheten til å oppleve noe av det samme. Familien min og noen venner reiste til Atlanta, Georgia, USA. Her besøkte vi den store tv-kanalen BBC. Vi fikk omvisning inne i bygget, og fikk både se på og prøve oss som reportere. Det var spennende å se hvordan opptakene og studioet fungerer «live» og ikke bare fra foran tv-skjermen.

Tidligere i år var jeg på «Hvem kan slå Aamodt og Kjus». Dette showet er kjendiser som kjemper mot hverandre i forskjellige aktiviteter. På tv varer det i vel ca 1 time med reklame pauser, men «live» varte det i nærmere 4-5timer. Programlederen måtte flere ganger ta opptakene på nytt, pausene ble godt brukt eller så klappet publikum for dårlig. Jeg forventet ikke at innspillingen skulle foregå så lenge som den gjorde for et show som ikke varer lenger en 1 timer på tv.

Det var en spennende opplevelse og få se hvordan det hele fungerer bak kameraet. For det legges så mye mer arbeid i det enn det mange tror, og jeg tror det er nyttig at flere mennesker skjønner at tv og show bransjen er mer enn å bare snakke inn i et kamera direkte.

Er dårlige nyheter en dårlig ting?

Det er mange forskjellige ting med media som gjør at vi mennesker blir oppmerksomme. Nyheter er en av de. Samtidig som nyhetene gjør oss oppmerksomme, er det ofte de negative vi legger mest vekt på, hvorfor er det sånn?

Vi mennesker liker å ha oversikt og vi liker å være trygge. For å oppnå disse tingene velger vi å følge med og dette blir ofte gjort mellom nyhetene. Hvorfor ikke, nyhetene er jo en perfekt måte å få med seg ting på, både de innlandske og de utenlandske. Dette gjør at vi hele tiden kan ha oversikt over hva andre deler av samfunnet vårt går igjennom og om vi skal har “grunn” til å føle oss utrygge. Det gir oss oppdateringer om hva verden vår som fellesskap går igjennom og hvordan vi utvikler oss og løser problemer.

Det finnes to forskjellige typer nyheter: positive og negative. De positive nyhetene tar gjerne for seg ting som seier, mirakler og gode løsninger, mens de negative tar for seg katastrofer, tragedier, forbrytelser og andre samfunnsproblemer. Man merker fort i media at det er de negative nyhetene det blir lagt vekt på. Kjenner du igjen dette: 22.juli 2011, orkanen Katrina, Madeleine Mccann, Nokas-ranet, 9/11, Flodbølgen som rammet julen 2004 og Michael Jacksons død? Det disse sakene har til felles er at de er alle er negative nyheter som journalistene har brukt i måndesvis. Dette er saker som har prydet VG og Dagbladet sine forsider i uker og har solg avisene deres. Hvilke positive nyheter er det som er like store som de nevnte? 

Hvorfor er det sånn at det er de negative nyhetene vi skal huske og det er de negative nyhetene som tar mest plass og når ut til folk? Grunnene til dette er mange. Nyheter er som sagt det som gjør at folk holder seg oppdatert og gjør at man følger med på hva som skjer i verden. Nyhetene jeg nevnte ovenfor er alle hendelser som har hatt mye å si for mennekser. Dette er hendelser som har satt spor og gjort inntrykk. Dette er hendelser som har vist oss at vi kan stå sammen som en nasjon og bygge opp det samfunnet vi engang har hatt. På grunn av dette velger media å legge vekt på disse nyhetene så vi kanskje ikke begår samme feil igjen. De velger også legge vekt på disse nyhetene fordi det er dette som interesserer oss mest. Vi blir mer oppmerksomme om vi ser en avis som forteller oss at det er ti stykker drept, enn at Norge vant ski-VM. Dette er fordi vi er mer interessert i å vite hvordan dette vil omhandle oss, og på hvilken måte. Vi vil på en måte “komme oss i sikkerhet” og vi gjør dette ved å få informasjon og “kontroll” over hendelsen.

Det vil alltid være slik at media fokuserer på de dårlige nyhetene, og selv om det kanskje kan virke negativt, er det faktisk dette vi trenger. Vi trenger realiteten og vi velger å lese den.

Av Kristin Laugerud og Kristin Syvertsen.


Kilder:
Jan-Arve, media lærer

Hva særpreger de unges måte på å kommunisere på?

Vår generasjon har vokst opp med andre måter å kommunisere på enn tidligere. Ungdom bruker i stor grad mediert kommunikasjon. Det som gjennom årene har blitt et svært populært nettsted er facebook og mobiltelefonen legger vi nesten ikke fra oss et eneste minutt. Mediert kommunikasjon kan fort føre til misforståelser, fordi man ikke har muligheten til å kommunisere via kroppspråk. Kroppspråket utgjør en stor del av kommunikasjonen og spesielt hvordan man tolker forskjellige situasjoner.
Jeg tror unge i dag kommuniserer på mange måter på samme måte med de tildligere generasjonene, men språket har kanskje endret seg. Vi bruker mer slang, banneord og ironi for å utrykke oss verbalt, det har nesten blitt til "et eget språk". For eksempel som forkortelsene "lol"(laugh out loud) og "wtf"(What the f*ck).Ungdom kommuniserer også mye igjennom klær og utseende, noe jeg mener har kommet mer til utrykk i vår generasjon, som er ikke-verbal kommunikasjon. Dette tror jeg er på grunn av at vi har tilgangen til "alt". Mange forskjellige klesstiler, sminke, hårfarge osv.
Jeg mener det som særpreger unges måte å kommunisere på er å bruke "sitt egent språk", og mye bruk av mediert kommunikasjon som facebook.

Bildelink

Mediavaner

Vi lever i en verden fylt med medier, spesielt sosiale medier som facebook og twitter. Databruken er det som har forandret seg mest med tiden. Vi ungdom har vokst opp i en verden hvor databruken er svært viktig. I 2010 hadde hele 94% av  norges befolkning en "hjemmepc". Mobilen har hatt en omvendig de siste årene. Fra å bli brukt til å sende meldinger og ringe, til å bli en liten datamaskin som en kan putte i baklumma. En gjennomsnitts person bruker ca tre år i løp av livet til å se på tv. Dette sier litt om hvor avhengige vi har blitt av media.

Trykk her for å komme til Flickr

Bilder

Her er noen bilder jeg har tatt selv. Jeg bruker Canon Eos 450D.

Hei alle sammen!

Jeg heter Kristin Laugerud og går 2. året på Kongsberg videregående skole. I år har jeg valgt programfaget Medier og- informasjonskunnskap. Denne bloggen skal brukes i forbindelse med Mediafaget. Håper dette året blir fylt med kreativitet og praktiske oppgaver.

Etter bare en uke på skolen og et lite antall timer i mediafaget har jeg fått intrykket av at det er et veldig interessant fag. Vi har allerede blitt kjent med programmet goanimate, og laget en animasjon om oss selv(her).